Gumor te unnsetning
Lagt inn av: Sandra på: 09.02.10
- In: familie
- 1 Kommentar
I forrige uka passa æ gudattra mi, Martine, på ett og et halvt år mens foreldran va på jobb. Det va kjempe koselig! Vi va ute å aka, pusla puslespell, sprang galning, herja og bære kosa oss 
Når æ sa ifra ka ho ikkje fekk lov te, snudde ho sæ te mæ og smilte det søteste smile. Snakk om å snurre gumora si rundt lillefingern 
.
.
Årets sjette februar
Lagt inn av: Sandra på: 09.02.10
På lørdag, 6 februar, va det samefolkets dag. Tiliar år så har æ ikkje brukt å vært å feira den, men sia man e blitt tante e det blitt obligatorisk oppmøte. På lørdag kledde æ på mæ gakti og dro på grendehuse ilamme mamma & pappa. Der va både storebror Simon med sin lille familie og storebror Vegard. Trur både mamma,pappa og storebror Vegard følte det va obligatorisk oppmøte sia vi har fått unga inn i familien Så åran framover bli det vel både samefolketsdagfeiring, 17 mai feiring, juletrefest osv på mæ 
Søskenbarn Frode og storebror Vegard
.
Mamma
.
Storebror Simon og mæ .
Søskenbarn Frode sin sønn, Chrisander
.
En del spørsmål
Lagt inn av: Sandra på: 08.02.10
Ka e din beste egenskap?
E det nokka du føle du kan forbedre med dæ sjøl?
Korsn løse du konflikta?
Korsn erfaring har du?
E det et prosjekt elr en oppgave du e stolt over?
= Jobbintervju
Dagens lille WÆÆÆÆ
Lagt inn av: Sandra på: 02.02.10
- In: dagens
- 1 Kommentar
Va ute på et lite kveldsbesøk nu nettopp. Kjørte heim glad & lykkelig i min egen verden mens p3 durte så høgt som mamma sin lille bil klarte. Som regel når æ kjøre bil så syng æ med, og ikveld va ingen unntak. Donkeyboy med Sometimes e på og æ syng med – “People change, change because of who I am.
If you don’t, than you and I won’t get along. But sometimes, I need somebody who can make me feel WÆÆÆÆÆÆÆÆ”
Jepp, der kom elgen springanes side og side med mæ i Planterhaug. Hjerte mitt dunka fortar enn en ungdomsforelskelse da man brukte sende masse tekstmeldinge. Æ kom te Fossmo før æ klarte å fortsette “All these thoughts come too my head. But sometimes, I need somebody who can make me feel alright,”
Lille søte Bambe
Lagt inn av: Sandra på: 01.02.10
“Den lille papillonen har en utrolig historie: Bambe løp, kald og ensom, mot Nina Rossing da hun var ute og trillet sønnen Marius på Lunheim, seint lørdag ettermiddag. Det var folketomt i gaten.
- Hunden virket så kontaktsøkende og var så forfrossen. Jeg stakk den innenfor jakken for å varme den og ringte hjem til Lars. Vi ble enige om at jeg måtte ta hunden hjem, mens Lars ringe politiet for å melde fra, forteller Nina Rossing.
De ringte også dyrebeskyttelsen. Det hang et hjerte på halsbåndet til hunden, med navnet Zara og et mobilnummer inngravert. Paret forsøkte å ringe og sende melding til mobilnummeret, som var registrert på en kvinne i Alta, men fikk ingen respons.
Dyrebeskyttelsen kom for å undersøke hunden, og ba Nina om å passe den inntil de fikk tak i eieren. Seinere kom de tilbake med hundefôr og en chipleser.
Det viste seg at lille Zara var chipmerket i nakken. Men hun het slett ikke Zara, men Bambe og var to og et halvt år. Telefonnummeret stemte ikke, og eieren bodde ikke i Tromsø, ikke i Alta, men i Kautokeino.
- Eieren i Kautokeino holdt nesten på å svelge tunga da vi ringte. De hadde lett etter hunden i nesten ett år, sier Lars Tøllefsen.”
Kom over denna nyheten på Nordlys sine side. Vi har en blanding av papillon og bichon frise og vi mista vårres elghund Raisa i 1997 som vi aldri fant, så denna saken blei ekstra trist.. Tenk vess vårres lille Raisa blei solgt videre te nån andre eiera førr mange år sia.
Ekornan
Lagt inn av: Sandra på: 31.01.10
På mamma si sia så e æ minst av alle søskenbarnan og det e mange år opp te de andre, og på pappa si sia så e æ åsså minst men der har æ heldigvis en som e to år eldre enn mæ og vi har god kontakt. Før da vi va mindre bodde han i Sverige så det va sjelden han va nordpå, men når han va her på besøk så brukte vi leke ilag heile tia. Han va en av mine beste venna førr vi lekte så godt ilag. Når han blei litt større fløtta han og familien hit te marka og æ e såå glad førr det!
Vi har alltids hatt et spesielt bånd mellom oss sia det alltid har vært oss. Det va vi to som reiste te Støren da vi va små dritunga førr å besøke gumora vårres, det va vi som alltid blei kalt førr “ekornan” sia vi brukte henge etter de andre søskenbarnan som va 4-6 år eldre enn oss og plage de, det va vi to som brukte spelle monopol oppe hos mor&far mens vi hinta te mor ho skulle lage vaffelkake og det va vi som brukte spionere hos tante Kitty og onkel Roald helt te de kom ut og ropte oss inn på kakao.
Vi har gjort mye sykt ilag og vi kan flire like godt av det dagen idag Nu e vi blitt 20 og 22 år og vi e ennu like gode venna. Han e den som alltids e i godt humør, alltid har de gode vitsan og han som har den beste skuldra å skrike på når det e snakk om tante Kitty. Han e den som forstår mæ allerbest når vi kjem te den saken sia han va der den dagen ho forlot oss. Vi har hatt mange krangla oppgjennom åran, men vi har alltids blitt venna igjen og det e æ kjempe glad førr!
.
.
.Det store korslage
Lagt inn av: Sandra på: 30.01.10
- In: Tv
- Skriv en kommentar
I år har æ faktisk fått me mæ Det store korslage og favoritten va Team Joddski. Mest pga de e norlænninga Team Tuva va åsså flink og æ blei så satt ut av denna
Dagens samtala
Lagt inn av: Sandra på: 28.01.10
- In: Diverse
- 2 kommentarer
Dagens samtale 1
Det e snakk om huse te mor & far og Vegard
Mor: “Ja det e nu godt det e Vegard. Far og Vegard har jo alltids hatt et så spesielt forhold”
Æ : “Påstår du Vegard e yndlingen?”
Mor: “Ikkje min værtfall”
Hahahhaha, æ kom aldri te bunns i saken om kæm som egentli va hennes yndling av søskenbarnan
Dagens samtale 2
Gutten på to år går rundt med en liten snuseska i handa og leke med den. Så miste han den mellom sofaputen og utbryt “Satan i hællvette“, æ klarte ikkje la være å flire! Skal tidlig krøkes som god krok skal bli
Bilda fra fløttinga
Lagt inn av: Sandra på: 28.01.10
Idag har min kjære bestemor fløtta te omsorgsbolig. Va litt trist å se at huse kor ho og far i alle år har bodd va tomt, men sånn e livets gang.. Nu bor mor og far nært, men samtidi ikkje under samme tak. Vess far står i vindue på romme hannes på sykehjemme og mor står i vindue på omsorgsboligen sin så ser de kværandre
Mor i alvorsprat
.Pappa og storebror Vegard ordne i nyleiligheta
.
Onkel Roald og storebror Vegard
.
Herje med gubane Martine
.
Tre generasjona – Martine, søskenbarn Peder Ludvik og far
.
Fire genrasjona – Martine, søskenbarn Peder, far og tante Lillfrid
.
Det koseligste selskape
.
Gubane Martine
Tantekos
Lagt inn av: Sandra på: 28.01.10
.
.
Siste kommentarer